Erling Løken Andersen's blog

A blog by Erling Løken Andersen on random entrepreneurial topics.

  • DN: Ble jurist og vant frem i skattekrangel

    Åtte år etter at nettsamfunnet Biip ble solgt til Egmont og Nettavisen, får gründerne endelig vite hvor mye de må skatte av gevinsten.

    Tekst: Bjørn Eckblad (DN.no)
    Foto: Adrian Nielsen

    FAKSIMILE FRA DAGENS NÆRINGSLIV: Ble jurist og vant frem i skattekrangel
    PDF AV SAKEN: PDF-lenke

    Erling Løken Andersen (34) og de andre Biip-gründerne har langt på vei fått gjennomslag i spørsmålet om hvor mye skatt de må betale etter at de solgte nettsamfunnet sitt i 2008. Det er klart etter at de klaget Skatteetatens endring av ligningen for 2009 inn for Skatteklagenemnda.

    Løken Andersen ble så frustrert over at Skatt øst omklassifiserte aksjegevinstene til lønn, noe som førte til høyere skattekrav til de tre gründerne, at han begynte å studere jus for å klage på vedtaket. Han har i løpet av klageprosessen rukket å fullføre studiet og fått karakteren A på sin masteroppgave om «Skattemessig omklassifisering ved realisasjon av aksjegevinst».

    Betenkelig

    – Jeg er hjertelig glad for at Skatteklagenemnda langt på vei ga oss rett i det vi har hevdet hele veien, nemlig at det lå en underliggende verdi i selskapet vi solgte. Men jeg synes det er betenkelig, fra et gründerperspektiv, at nevnden kom frem til en så radikalt forskjellig skjønnsmessig vurdering i forhold til Skatt øst. De som ikke orker å ta opp kampen mot Skatt øst risikerer å sitte igjen med svarteper, sier han.

    Løken Andersen og medgründerne Ozan Øzerk og Bo Myrås var i alderen 26 til 28 år da de solgte Biip.no.

    Verdien av selskapet ble vurdert til inntil 100 millioner kroner. I forbindelse med salget av de første 90 prosentene fikk de tre gründerne utbetalt 16 millioner kroner kontant. Resten skulle betales i henhold til en såkalt earn out-avtale, der endelig betaling var avhengig av resultatene de neste to årene. Men Biip ble innhentet av finanskrisen og utkonkurrert av Facebook. Et overskudd på nesten åtte millioner kroner i 2008 snudde til minus fire millioner kroner året etter. Tilsammen mottok de tre til slutt 31,5 millioner kroner.

    Lønn eller aksjegevinst?

    Stridens eple har vært hvorvidt de 31,5 millioner kronene gründerne fikk for aksjene sine skulle skattlegges som lønn med inntil 47 prosent skatt eller som aksjegevinst med 28 prosent skatt.

    Andersen har tidligere forklart hvordan han innberettet pengene som gevinst på salg av aksjer og skattet 28 prosent. For hans del var gevinsten snaut ni millioner kroner og samlet skatt etter kostnader ble 2,4 millioner kroner.
    Men i etterkant ville Skatt øst omklassifisere aksjegevinstene til lønn. Skattekontoret mente betalingen gründerne mottok var knyttet til arbeidsinnsatsen de hadde forpliktet seg til i earn out-perioden, som varte ut 2010.

    Opprinnelig hevdet Skatt øst at verdien av Biip.no-aksjene – etter salget – ikke ville hatt noen verdi dersom det ikke var for at gründerne hadde forpliktet seg til å fortsette å jobbe i selskapet. Hele tilleggsbetalingen på 15,5 millioner kroner, som de tre fikk på bakgrunn av et godt 2008-resultat, ville dermed være å betrakte som lønn. Det ville gi en skattesats på 47 prosent på hele gevinsten, i motsetning til 28 prosent, som er satsen for aksjegevinster.

    Før saken kom til behandling i Skatteklagenemnda endret Skatt øst sitt standpunkt, og satte verdien av aksjeposten gründerne hadde solgt, 90 prosent av selskapet, til 19 millioner kroner.

    Justerte opp aksjeverdien

    Nå foreligger resultatet av nevndens utvidede behandling: 90 prosent av Biip.no verdsettes til 26,3 millioner kroner. Resten av salgsbeløpet, 5,2 millioner kroner, er lønn. Nevnden har dermed justert opp verdien av aksjene i Biip.no med 7,3 millioner kroner sammenlignet med Skatt Østs innstilling. Et hovedargument er at gründerne på grunn av dårlige resultater ikke fikk noe tilleggsvederlag for årene 2009 og 2010, selv om «selgernes innsats ikke var noe dårligere». «Dette illustrerer at den viktigste verdidriveren [ …] er noe mer og annet enn arbeidsinnsats …,» heter det i protokollen fra Skatteklagenemndas behandling.

    Andersen mener det ikke finnes forutsigbarhet i beskatningen av earn out-transaksjoner.

    – Differansen på syv millioner kroner viser at det er store forskjeller i den skjønnsmessige vurderingen. Vi er fornøyd med resultatet, gitt det lovverket vi har, og at våre argumenter er hensyntatt. Men vi er ikke nødvendigvis enig i verdsettelsen på 26,3 millioner kroner. Det er et helt vilkårlig tall, etter fingeren i været-metoden, sier Andersen.

    Kommunikasjonsavdelingen i Skattedirektoratet sier Skatteetaten ikke vil kommentere denne saken «da den er en enkeltsak.»

    – Viser manglende kontakt med grasroten

    DN omtalte Biip-gründernes skattesak i august 2015. Da uttalte Skatteetaten at den ønsker å gi skattyterne forutsigbarhet. Derfor tilbys en ordning med bindende forhåndsuttalelser (BFU).

    «Dersom de nevnte skattyterne hadde inngitt en forespørsel i en BFU med spørsmål om forholdet ville være å anse som ren aksjerealisasjon eller om earnout-betraktninger ville kunne komme til anvendelse, ville de rettslige sidene mht. akkurat dette vært klarlagt tidlig,» skrev Skatteetaten.

    Erling Løken Andersen er helt uenig.

    – For det første nekter de å gå inn på detaljene i komplekse transaksjoner som dette. For det andre tar det altfor lang tid å innhente slike forhåndsvurderinger, særlig når det gjelder konsekvensene for den enkelte private skattyteren. Det er arrogant av skattemyndighetene å hevde at det er forutsigbarhet. Det viser manglende kontakt med grasroten og gründerne som står og skriker etter forutsigbarhet, sier han.

    Earn out-avtaler avlemper risiko for kjøper og maksimerer potensiell avkastning for selger, og er normen for mange selskapsoverdragelser i it-næringen.

    Løken Andersen tror dagens skjønnsbaserte skattlegging, der resultatet kan variere fra skattekontor til skattekontor, er uheldig i en situasjon der norsk oljeindustri bråbremser.

    – Man kan tross alt velge skattejurisdiksjon for sitt firma. Det betyr at det er konkurranse mellom landene om å tiltrekke seg de beste entreprenørene. Jeg frykter et Norge som for de beste entreprenørene ikke er konkurransedyktig, fordi det mangler politisk beslutningsvilje til å gjøre noe med problemet, sier Erling Løken Andersen.

    PS: Støtt god journalistikk ved å tegne et abonnement på Dagens Næringsliv her: 
    http://www.dn.no/kundeservice/bli-abonnent

1 comment
  • Jørgen Kjellerød
    07th Jan 2016

    Hei!

    Veldig gøy at noen tar kampen helt til slutt! Har selv prøvd å få omklassifisert arbeidsinntekt tilbake til aksje/kap. gevinst, solgte et selskap (SeaGear) til Kongsberg Oil and gas tech i 2011. Vil prøve igjen å identifisere fordeling av arbeid og resultat/risiko bedre og få en endring. Trolig er jeg skattlagt altfor strengt. Når jeg leser din historie, og din master oppgave, ser det ut til å være mange likhetstrekk.

    Har du noe i mot å sende en kopi av SKDs sitt endelige vedtak ?? Hadde satt veldig stor pris på det!

    Med vennlig hilsen

  • Comments are closed.